bokmålsordboka
tur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra gresk tornos ‘sirkel’
Plass i rekkefølge
Passe sin tur i køen
Stå for tur
Gå etter tur
I sin tur
På et visst tidspunkt
I tur og orden
I rekkefølge
Kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
Ta en tur til byen, til fjells, utenlands
Gå på tur
Tur-retur eller tur og retur (fram og tilbake)
Bytur, fottur, skitur, utenlandstur
Komme i tur med noe
Komme ut av tur med noe
Hun fikk en tur med drikking igjen
Avgrenset del av dans
Lære alle turene i reinlender
tur
SUBSTANTIV
Etter svensk, fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’
Tur og utur
ture
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
Trerør i tønne til å sette tønnetappen i
Dobbelt tapp til tønne
ture
VERB
Og lavtysk turen, duren ‘vedvare’; av tur; sammenblanding av dansk ‘reise om’
Drikke og ture
Ture jul
buse, braute, i forbindelsen
Ture fram
Drive hensynsløst på
nynorskordboka
turar
SUBSTANTIV
Person som er hard til å ture; festar
tur
SUBSTANTIV
Fransk tour, frå gresk tornos ‘sirkel’
Plass i rekkjefølgje
No er det min tur
Turen er komen til deg
Passe turen sin
Alt går etter tur
Vente på tur
Innslaga, problema kjem i tur og orden (i rekkjefølgje, etter kvarandre)
Lønsauken vil i sin tur skape større prispress
I sin tur
På eit visst seinare steg
Bytur
Fisketur
Påsketur
Køyre, gå, sykle (seg) ein tur
Ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda
Gå turar i fjellet
Reise ein tur
Gå på tur
Vere på tur (halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten)
Tur og retur el.tur-retur (fram og tilbake)
Gå fleire turar for å hente varene
Enda ein tur
Ein tur med uvêr, sjukdom
Kome i tur, ut av tur med noko
Få alt på (god) tur (att)
Dette er fast tur
Avgrensa del av dans
Lære alle turane i reinlendar
Brukt i namn på dans
Fir(e)tur
Sekstur
tur
SUBSTANTIV
Frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’
Det skiftar med tur og utur
Dei hadde tur som vann
Ha tur i spel
Ha tur hos jentene
tur
SUBSTANTIV
Av ture
Leik, leven, lystig liv, ståk