wordify
bokmålsordboka
fester
SUBSTANTIV
Person som leier jord; bygsler
fester
SUBSTANTIV
Person som feste (ofte)
fest
SUBSTANTIV
Fra latin; beslektet med ferie
Religiøs høytid
Som etterledd i ord som:
høsttakkefest, løvhyttefest, lauvhyttefest, påskefest
Selskapelig sammenkomst, kalas; tilstelning, tilstelling; drikkelag, rangel
Vi skal ha en liten fest i kveld
Bli invitert på fest
Arrangere en fest
Til hverdag og fest
Rydde opp etter gårsdagens fest
Ta seg en fest
Som etterledd i ord som:
avslutningsfest, dansefest, jubileumsfest, juletrefest
glede, fornøyelse
Det er alltid en fest å komme dit
feste
SUBSTANTIV
Av fast
Sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
Feste for foten
Skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene
Finne feste for teltpluggene
Stativet hadde et feste til mikrofonen
Som etterledd i ord som:
ankerfeste, fotfeste, hårfeste, rotfeste
I overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
Finne et feste i livet
Skaft eller håndtak på sverd og lignende
fangline
Leie av jord eller tomt; bygsel
Få feste på garden
nynorskordboka
festar
SUBSTANTIV
Av feste
Person som leiger jord; bygslar
festar
SUBSTANTIV
Person som er jamn til å feste; turar
festargåve
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: gåve festarfolk gav kvarandre da dei trulove seg
festarmann
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: mann som har trulove seg; mann som ein er trulova med