bokmålsordboka
periode
SUBSTANTIV
Fra gresk av peri- og hodos ‘vei’
Avgrenset tidsrom
En historisk, geologisk periode
En periode med godt vær
Et himmellegemes omløpstid
Fys. tiden fra et punkt er i en bestemt svingetilstand til det er i samme tilstand
Kjede av setninger som danner et avsluttet hele
Rekke av tall som stadig gjentas
periodedranker
SUBSTANTIV
Person som periodevis får en sykelig trang til alkohol
periodeomformer
SUBSTANTIV
Apparat som omformer energi av én frekvens til energi av en annen frekvens
periodesystem
SUBSTANTIV
I kjemi: oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer i vannrette og loddrette rekker som er ordnet etter visse egenskaper ved grunnstoffene
Grunnstoffenes periodesystem har 7 perioder
nynorskordboka
periode
SUBSTANTIV
Sjå peri- og -ode
Avgrensa tidsrom; bolk
Regnvêrsperiode
Nedgangsperiode
Ein historisk periode
Geologisk periode
Lengre tidsrom i jordhistoria, jamfør geologisk system; sjå system
Så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han tek seg opp att; syklus
Perioden i ei svingerørsle
I astronomi:
Perioden mellom to lysmaksima
I matematikk: rekkje av desimalar som alltid kjem att, til dømes i talet 6/11 = 0,545 454...
I grammatikk: rekkjefølgje av setningar som høyrer saman, i regelen avgrensa av sterke skiljeteikn (punktum, spørsmålsteikn, ropeteikn)
I musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)
periodedrankar, periodedrikkar
SUBSTANTIV
Alkoholikar som drikk i periodar
periodesystem
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: gruppering av grunnstoff (etter atomnummer) som syner at fysiske og kjemiske eigenskapar i ei rekkje grunnstoff tek seg opp att med jamne mellomrom