wordify
bokmålsordboka
system
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘sammenstilling’
Helhet av enkelte deler som hører sammen
Nervesystem, solsystem, kloakksystem, rotsystem, kanalsystem
Planmessig sammenstilling eller oversikt, helhet ordnet etter visse prinsipper
Linnés system
Metersystem, myntsystem
metode, plan, ordning
Ordne noe etter et bestemt system
Sette noe i system
Se periodesystem
Det periodiske system
tankebygning
Filosofiske systemer
Geologisk system
Alle de avleiringer som er dannet i samme geologiske periode
oppbygning, organisering
Vårt politiske system
Samfunnssystem
systemanalyse
SUBSTANTIV
Undersøkelse av virkelige eller tenkte systemer
systematiker
SUBSTANTIV
Person som systematiserer, går systematisk til verks
systematikk
SUBSTANTIV
(læren om) oppstilling av systemer; systematisk framstilling
nynorskordboka
system
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘samanstilling’
Gruppe av mindre einingar som lagar ein samordna eller samverkande heilskap
Som etterledd i:
kanalsystem, kloakksystem, lymfeåresystem, nervesystem, solsystem
Planfast samanstilling eller oversyn; heilskap ordna etter visse prinsipp; metode, ordning, plan
Ordne noko etter eit fast system
Setje noko i system
I botanikk:
Linnés system
tankebygnad
Filosofisk system
I kjemi:
Sjå periodesystem
Det periodiske systemet
Geologisk system
Heilskap av fossilførande bergarter frå ein geologisk periode
Som etterledd i:
desimalsystem, metersystem, talsystem
oppbygging, organisering
Samfunnssystem
Det politiske systemet vårt byggjer på folkestyre og parlamentarisme
systemanalyse
SUBSTANTIV
Gransking av verkelege og tenkte system
systemanalytikar
SUBSTANTIV
Person som driv med systemanalyse
systematikar
SUBSTANTIV
Person som systematiserer, går systematisk til verks