wordify
bokmålsordboka
rangle
SUBSTANTIV
Av rangle
Leketøy for spedbarn som rangler når en rister det
rangle
VERB
Egentlig ‘slentre, gå ustøtt’
reke, streife
ture, svire
rangle
VERB
Lydord
skramle, ringle
ranglefant
SUBSTANTIV
Turebasse
nynorskordboka
rangle
SUBSTANTIV
Av rangle
leiketøy som ranglar når ein ristar det
rangle
VERB
Lydord
skramle, rasle, ringle
rangle
VERB
Samanheng med rage
Reke, rusle, gå og slenge, drive (ikring)
Han rangla gardimellom
ture, svire
ranglefant
SUBSTANTIV
Person som ranglar mykje