wordify
bokmålsordboka
ringle
SUBSTANTIV
Leketøy til å ringle med
ringle
VERB
Av ringe
klinge, klirre
Ringle med et nøkkelknippe
Som adjektiv i presens partisipp:
Ringlende bjeller
ringle
VERB
Av ring
Lage ringer, sno
Veien ringlet seg fram
nynorskordboka
ringle
SUBSTANTIV
leiketøy til å ringle med, lita bjølle; jamfør rangle
ringle
VERB
Av ringje
klinge, klingre, klirre; rasle
Ringlande bjøller
Ringle med eit nøkkelknippe
ringle
VERB
Av ring
Lage ringar, sno, ringe
Vegen ringla seg fram