wordify
bokmålsordboka
ferd
SUBSTANTIV
Norrønt ferð; beslektet med fare
reise, ekspedisjon
En ferd til det indre av Afrika
Fare sin siste ferd
Bli ført til graven
atferd, adferd
Hun var ærlig og redelig i all sin ferd
Med gammel akkusativ etter på:
Det er fare på ferde (fare truer)
Hva er på ferde? (hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?)
Det har vært tyver på ferde
Være på ferde (være i aktivitet og gjøre (u)gagn)
flokk, følge
Brudeferd, gravferd
ferdafolk
SUBSTANTIV
Folk som er ute og reiser
ferdaskrin
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: treskrin til reisebruk
ferde
SUBSTANTIV
I uttrykket på ferde; jamfør ferd
nynorskordboka
ferd
SUBSTANTIV
Norrønt ferð; samanheng med fare
reise, reis, tur
Byferd
Granskingsferd
Måneferd
Gjere ei ferd
Lykke på ferda!
Fare siste ferda
Bli ført til grava
gang, fart, rørsle, verksemd
Gje seg, ta i ferd med (byrje med)
Reven har vore på ferd(e) (har vore ute, har fare (og gjort gale))
Kva er på ferde? (kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?)
Det er fare (el. noko gale) på ferd(e)
Det er mykje på ferd(e) (til stell) (noko uvanleg (stort, lite, fælt e l))
Vere i ferd med
Vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
åtferd, framferd, lag, måte; manér, fakte, strek
Hans milde ferd
Vere høvisk i all si ferd
Kva er dette for ferd(er)!
Fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Ferder etter bjørn
fylgje, følge
Brudeferd
Gravølsferd
bør, forde
Ei ferd med vatn
ferdafolk
SUBSTANTIV
Folk som er ute og reiser; reisande, turistar
ferdabrev
SUBSTANTIV
Brev om eller frå ei ferd
ferdafalk
SUBSTANTIV
vandrefalk