wordify
bokmålsordboka
atferd, adferd
SUBSTANTIV
Norrønt atferð
Måte å opptre på; handlemåte, ytre oppførsel
Uvanlig atferd
Uanstendig atferd
atferdsvanske, adferdsvanske
SUBSTANTIV
Mest i flertall: vanske med å innrette seg etter atferdsnorm
En person med atferdsvansker
atferdsterapi, adferdsterapi
SUBSTANTIV
Psykologisk behandlingsform som bygger på behaviorisme og dermed retter seg mot pasientens atferd; til forskjell fra psykoanalyse
atferdspsykologi, adferdspsykologi
SUBSTANTIV
Av atferd
Gren av psykologi som tar for seg oppførsel eller atferd; behaviorisme
nynorskordboka
åtferd
SUBSTANTIV
Norrønt atferð
Måte å bere seg åt på; oppførsel; framferd; framgangsmåte
Kva skal ein seie til slik åtferd?
Uvanleg åtferd
åtferdsterapi
SUBSTANTIV
Psykologisk behandlingsform som byggjer på behaviorisme og dermed rettar seg mot pasientens åtferd; til skilnad frå psykoanalyse
åtferdsforstyrring
SUBSTANTIV
åtferd eller veremåte som vik av frå det som blir oppfatta som normalt for ei gjeven aldersgruppe i ein gjeven kultur
Fellesneming for psykiske lidingar kjenneteikna av aggresjon
åtferdsproblem
SUBSTANTIV
åtferd som blir oppfatta som eit problem; jamfør åtferdsvanske