bokmålsordboka
vanske
SUBSTANTIV
Av vand
hindring; vanskelig situasjon; noe som er vanskelig, innfløkt
Møte vansker
Lage vansker
Komme i, få, ha økonomiske vansker
Vinne over vanskene
vanskegrad
SUBSTANTIV
Grad av vanske
Oppgavene har forskjellig vanskegrad
vanskelighet
SUBSTANTIV
Vanske
vanskelighetsgrad
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vanske
SUBSTANTIV
Av vand
Det å vere vanskeleg; vande; hindring
Møte vanskar
Lage vanskar
Kome i, få, ha økonomiske vanskar
Vinne over vanskane
vanske
VERB
Samanheng med vand
Vanske maten
vanskegrad
SUBSTANTIV
Grad av vanske
vanskeleg
ADJEKTIV
Som skaper vanskar, tung, vand; ikkje lett
Eit vanskeleg arbeid, spørsmål
Ha det vanskeleg økonomisk
Ha vanskeleg for å svare for seg
Som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere; noko vrang
Vanskeleg å vere i lag med
Ha eit vanskeleg sinn
I ein vanskeleg alder
Særl: i puberteten