wordify
bokmålsordboka
vrake
VERB
Forkaste som ubrukelig; forsmå, vise bort
Jenta vraket gutten
Vrake et forslag
Vrake fisk, tømmer
Kunne velge og vrake
Kunne ta det en helst vil ha
Gjøre til vrak, ødelegge
Noen melder bilen stjålet etter å ha vraket den selv
vraker
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å undersøke varekvaliteten (for eksempel av fisk, frukt og kjøtt) og skille ut det som ikke holder mål
Sildevraker
nynorskordboka
vrake
VERB
Frå lågtysk; av vrak
Vande, forsmå, vise bort; skilje ut og kvitte seg med; kaste
Jenta vraka guten
Vrake eit framlegg
Kunne velje og vrake (sjå velje)
Vrake fisk
Vrake tømmer
Gjere til vrak, øydeleggje