bokmålsordboka
vand
ADJEKTIV
Norrønt vandr, egentlig ‘bakvendt’, trolig av II vinde
Det er vandt å vite
Vand på maten
vandal
SUBSTANTIV
Latin flertall vandali
Person av en østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
Person som driver hærverk
Vandaler har vært på ferde på tunnelbanen
vandalisme
SUBSTANTIV
hærverk; hensynsløs ødeleggelse
Vandalisme mot kulturminner
vandel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘forandring’
En plettfri vandel
Handel og vandel (daglig samkvem ; se handel)
nynorskordboka
vand
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av venje
van
Vere vand til hardt arbeid
øvd, med røynsle; van
Vande fiskarar får plass
Finne sin vande plass
vand
ADJEKTIV
Norrønt vandr, eigenleg ‘bakvend’; truleg av vinde
Det er vandt å vite
Ei vand bok
I nøytrum: knapt, lite
Her er vandt om pengar
Vand på maten
vandalisme
SUBSTANTIV
Vandalisme mot kulturminne
vande
SUBSTANTIV
Norrønt vandi
Det å vere vand vanske; problem
Det er ingen vande
Kome i vande