wordify
bokmålsordboka
knipe
SUBSTANTIV
Vanskelig situasjon
Komme i en lei knipe
knipe
VERB
klype
Knipe seg i armen
Knipe av veken på et lys
Gripe eller ta raskt
Katten knep en mus
Bli knepet i nasking
Knipe seieren
Klemme, presse
Knipe sammen munnen
Knipe seg foran konkurrentene
Holde hardt; være vanskelig
Det kniper med kontanter
Det knep med å bli ferdig i tide
Spare unødig
Knipe på maten
kniper
SUBSTANTIV
gnier
knipetak
SUBSTANTIV
Jamfør tak
Hardt grep
Han tok et knipetak rundt halsen på gutten
Plutselig vanskelighet som en må komme seg ut av; knipe
Komme godt med i et knipetak
nynorskordboka
knipe
SUBSTANTIV
Av knipe
Vanskeleg situasjon; rådløyse
Han er i litt av ei knipe
knipe
VERB
Klemme, trykkje med fingrar, tong og liknande; klype
Knipe av noko
Knipe seg i armen
Trive, nappe, rive til seg; gripe, fakke
Vere snar til å knipe noko
Bli knipen i nasking
Klemme, trykkje, presse
Knipe saman munnen
Skoen knip
Vere vanskeleg; halde hardt
Det knip om kontantar
Spare, gnike
Knipe inn på utgiftene
Knipe på smøret
knipetak
SUBSTANTIV
Jamfør tak
Hardt grep
Han tek eit knipetak i øyret på broren
Vanske som kjem brått på og må løysast med eit krafttak; knipe
Greie seg i eit knipetak
knipetong
SUBSTANTIV
Tong med heller lange handtak og stutte, bogne kjeftar med egg