wordify
bokmålsordboka
klype
SUBSTANTIV
klemme
Klesklype
klype
SUBSTANTIV
hånd, fingrer; rom mellom tommelen og pekefingeren
Holde noe i klypa
Være hard i klypa
Være streng
Så mye som en kan holde mellom fingrene
En klype salt
klype
VERB
Norrønt klýpa
Klemme mellom fingrene, med tang eller lignende
Klype seg i armen (for å kjenne om en er våken)
nynorskordboka
klype
SUBSTANTIV
Av klype
klov, kløft; gjel
klemme; lita tong
Som etterledd i ord som:
klesklype, kledeklype, kleklype
hand, fingrar; rom mellom tommelen og peikefingeren
Halde noko i klypa
Vere sterk i klypene
Vere hard i klypa
Vere streng
Mengd ein held mellom fingrane
Ei klype salt
klype
VERB
Norrønt klýpa
klemme mellom fingrane, med tong og liknande
Klype (seg) i armen (for å kjenne om ein drøymer)
klypemerke
SUBSTANTIV
merke etter klyping
klypetak
SUBSTANTIV
Grep, feste, tak med klype