wordify
bokmålsordboka
kløft
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kløyve
innsnitt, hakk
Ha kløft i haka
revne, skar
Elva fosset dypt nede i en kløft
I overført betydning:
Kløften mellom de rike og de fattige blir større (se kluft)
kløfte
VERB
Refleksivt: dele, spalte seg
Stammen kløftet seg i tre grener
kløftet, kløftete
ADJEKTIV
Som har eller danner kløft
nynorskordboka
kløft
SUBSTANTIV
Samanheng med kløyve
Stad, vinkel der noko kløyver, deler seg; klov
Reiskap, ting med kløft (1)
Rivne, skore i fjellet
Fjellkløft
skrev; klov
I litterært mål: avstand, skilje
Kløfta mellom fattige og rike land
kløftefuru, kløftefure, kløftfure, kløftfuru
SUBSTANTIV
Furu med kløft i stamma