wordify
bokmålsordboka
revne
SUBSTANTIV
Av revne
rift, flenge
En revne i buksa
sprekk, kløft
En revne i fjellet
Slå revner
Danne, få sprekker
revne
VERB
Norrønt rifna; av rive
Sprekke, gå i stykker
Skjorta revnet i sømmene
Som adverb i presens partisipp:
Det er meg revnende likegyldig (fullstendig)
rive
VERB
Norrønt rífa
Lage hull, spjære, flenge
Rive sund noe
Bjørnen rev i hjel sau
Rive seg sund på en spiker
Rive opp et sår
Som adjektiv i perfektum partisipp:
rippe
Rive opp i glemte ting
Få revet pels
Komme uheldig fra noe
Gni sund
Rive ost, mandler
gni, ripe
Rive av en fyrstikk
slite, svi
Gikta rev og slet i kroppen
Røyken rev i nesen
Brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Rive seg i håret
Rive av seg lua
Rive opp døra
Stormen rev vekk huset
Rive en over ende
Bli revet bort i ung alder (omkomme, dø)
Rive seg løs
Også i overført betydning: gjøre seg fri fra
Rive av seg
Fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
Rive til seg
Skaffe seg, legge under seg
Rive med
Gjøre begeistret
Rasere, jevne med jorda
Rive et hus
Kvartalet bør rives
Velte, dytte ned
Rive et hinder
Høydehopperen rev i første forsøk
rive
VERB
Kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’
nynorskordboka
rakne
VERB
Av rak
Gå opp, slitne, losne; ryke, breste
Buksa rakna i saumen
Samhaldet rakna
Kome til seg sjølv att, vakne (or rus, medvitsløyse)
Rakne til, or, med seg, ut av noko
Raknast (sanse seg)