wordify
bokmålsordboka
flenge
SUBSTANTIV
Av flenge
Revnet, lang åpning; stor rift; flerre
Få en flenge i pannen
Båten fikk en flenge i skroget
flenge
VERB
Norrønt flengja ‘piske’; beslektet med flå
Rive flenge i; flekke, spjære
Flenge av
Rive av med stor kraft
Flenge av barken på treet
Han flenget av seg skjorta
flengende
ADJEKTIV
Skarp og skadelig; bitende, kvass
En flengende kritikk
flenge av
Rive av med stor kraft
Flenge av barken på treet
Han flenget av seg skjorta
Se: flenge
nynorskordboka
flengje, flenge
SUBSTANTIV
Av flengje
Rivna, lang opning; stor rift; flerre, skur
Få ei flengje i buksa
Avflengd flak; flerre
Flate eller stykke (av jord)
flengje, flenge
VERB
Norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå
Rive flengje i; flekkje, flekke
Flengje buksa
Flengje noko sund
Flengje av
Rive av med stor kraft
Flengje av torva
Flengje av seg kleda
Drive på (hardt)
Flengje og slå gras
Flengje på