wordify
bokmålsordboka
flenge
SUBSTANTIV
Av flenge
Revnet, lang åpning; stor rift; flerre
Få en flenge i pannen
Båten fikk en flenge i skroget
flenge
VERB
Norrønt flengja ‘piske’; beslektet med flå
Rive flenge i; flekke, spjære
Flenge av
Rive av med stor kraft
Flenge av barken på treet
Han flenget av seg skjorta
flengende
ADJEKTIV
Skarp og skadelig; bitende, kvass
En flengende kritikk
flenge av
Rive av med stor kraft
Flenge av barken på treet
Han flenget av seg skjorta
Se: flenge
nynorskordboka
flengje, flenge
SUBSTANTIV
Av flengje
Rivna, lang opning; stor rift; flerre, skur
Få ei flengje i buksa
Avflengd flak; flerre
Flate eller stykke (av jord)
flengje, flenge
VERB
Norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå
Rive flengje i; flekkje, flekke
Flengje buksa
Flengje noko sund
Flengje av
Rive av med stor kraft
Flengje av torva
Flengje av seg kleda
Drive på (hardt)
Flengje og slå gras
Flengje på
flengje av
Rive av med stor kraft
Flengje av torva
Flengje av seg kleda
Sjå: flengje