wordify
bokmålsordboka
skur
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som norrønt skúr ‘hinne om mandelkjerne’
Mindre uthus eller tilbygg, skjul
Leskur, redskapsskur
skur, skurd
SUBSTANTIV
Norrønt skurðr
Det å skjære, særlig modent korn
På gårdene i bygda drev de med skuren (skuronna)
Skjæring av tømmer til trelast
Hakk, skår, særlig på geværsikte
skur
SUBSTANTIV
Norrønt skúr
Kort, kraftig byge
Haglskur, regnskur
Få en skur av småstein over seg
skurd
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skur
Utskjæring i tre
Treskurd
nynorskordboka
skurd, skur
SUBSTANTIV
Sm_o_s skurd
Det å skjere gjennom noko; måte å skjere på
Stad der noko er skore
Ha ein stygg skur i handa
Det å skjere, kutte og hauste korn el anna frøavling (for hand, med maskin)
Kornet er moge for skur
skurdonn
Det var midt i skuren
Korn som skal skjerast el er skore
Setje skuren i rauk
Det å skjere skurdlast av tømmer
skurlast
Bakre siktemiddel på eit gevær
Skur og korn
skur
SUBSTANTIV
Same opphav som norrønt skúr ‘hinne kring mandelkjernen’
Mindre uthus eller tilbygg til hus; skjul, skjå
Leskur
Vognskur
Uthuset var berre eit skur
skur
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt skurfir ‘slags fugl’
(gul)sporv
Gulskur
skur
SUBSTANTIV
Norrønt skúr
Kort og kraftig bye
Haglskur
Regnskur
Få ei skur av småstein over seg