wordify
bokmålsordboka
skurd
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skur
Utskjæring i tre
Treskurd
skur, skurd
SUBSTANTIV
Norrønt skurðr
Det å skjære, særlig modent korn
På gårdene i bygda drev de med skuren (skuronna)
Skjæring av tømmer til trelast
Hakk, skår, særlig på geværsikte
skurdfolk, skurfolk
SUBSTANTIV
Folk som deltar i skuronn
skurdhare, skurhare
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: kornband av siste kornet på åkeren som husdyra fikk til jul
nynorskordboka
skurd
SUBSTANTIV
Norrønt skurðr; av skjere
treskurd
skurd, skur
SUBSTANTIV
Sm_o_s skurd
Det å skjere gjennom noko; måte å skjere på
Stad der noko er skore
Ha ein stygg skur i handa
Det å skjere, kutte og hauste korn el anna frøavling (for hand, med maskin)
Kornet er moge for skur
skurdonn
Det var midt i skuren
Korn som skal skjerast el er skore
Setje skuren i rauk
Det å skjere skurdlast av tømmer
skurlast
Bakre siktemiddel på eit gevær
Skur og korn
skurbrok, skurdbrok
SUBSTANTIV
Av skur og skurd
Det å bli stiv i musklane i lår og hofter under og etter arbeidet med skurdonna
skurbukse, skurdbukse
SUBSTANTIV
skurbrok