wordify
bokmålsordboka
slite
VERB
Norrønt slíta
Rive i stykker
Båten slet fortøyningene
Slite av, over, sund
Oksen slet seg
rykke, rive
Slite i båndet
Vinden rev og slet i huset
Merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
Slite klær og sko
Slite hull på buksa
Malingen var slitt (av)
Slite skolebenken (også: gå på skole)
Slite på de samme klærne (bruke)
Slite på nervene (ta hardt på)
Slite ned, ut noe (bruke til det er ubrukelig)
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En slitt skjorte
Slitte klær
Anstrenge seg, streve hardt
Slite seg oppover en bakke
Slite og arbeide hele livet
Slite seg ut
Streve seg helseløs
Slite med
Plages med (for eksempel en skade, sykdom)
slitebane
SUBSTANTIV
Den delen av dekk på kjøretøy som berører veibanen
slitekant
SUBSTANTIV
Forsterket kant til vern mot slit
sliter
SUBSTANTIV
Person som sliter og arbeider mye
En trofast sliter
I sammensetninger: person som sliter på noe
Tribunesliter
nynorskordboka
slite
SUBSTANTIV
Samanheng med slite
Grannvaksen, men ledig og sprek person
grann, smitt, smule
Du skal ikkje få ei slite
slite
VERB
Norrønt slíta
Dra, rive, tøye noko så det går sund
Båten sleit fortøyingane
Kua sleit seg
Slite av, laus, over, sund
rive, rykke
Slite i bandet
Vinden reiv og sleit i huset
Nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke; skjemme, tære med mykje bruk
Slite klede og sko
Målinga på huset var sliten (av)
Slite skulebenken (òg: gå på skule)
Slite ned, ut noko (nytte så lenge det er brukeleg)
Slite på den same frakken (bruke)
Slite på nervane (ta hardt på nervane)
I perfektum partisipp:
Slitne klede
Arbeide hardt, slepe, streve
Slite seg opp den bratte bakken
Slite og arbeide heile livet
Slite seg ut
Miste helsa av hardt arbeid
Slite med
Plagast (til dømes med ein skade)
Falle einskilde regndropar eller snøfjon
slitekant
SUBSTANTIV
Forsterka kant som skal verne mot slit
slitelag
SUBSTANTIV
Slitesterkt lag øvst i vegdekket