bokmålsordboka
slepe
SUBSTANTIV
Av slepe
Slepevei, slep
En tømmerslepe
De gamle tråkkene eller slepene over Hardangervidda
slepe
VERB
Fra lavtysk
Slepe en i seng
Slepe med seg noe
Slepe den ene foten etter seg
Slepe en tømmerstokk
Slepe en bil
Arbeide hardt, streve
Slepe og slite hele livet
Refleksivt:
Slepe seg opp bakkene
Timene slepte seg av sted
slepebåt
SUBSTANTIV
sleper
SUBSTANTIV
Av slepe
Få sleper om bord
Sleperen røk
nynorskordboka
slepe
SUBSTANTIV
Slepeveg
Tømmerslepe
slepe
VERB
Frå lågtysk; samanheng med sleip
Dra, drasse, hale etter seg
Slepe ein tømmerstokk
Slepe ein bil
Slepe eine foten etter seg
Slepe ein i seng
Slepe med seg noko
Arbeide hardt; slite, streve
Slepe og slite heile livet
Refleksivt:
Slepe seg opp trappene
Timane slepte seg av stad
slepebåt
SUBSTANTIV
slepenot, slepenót
SUBSTANTIV
Not til å slepe i sjøen