wordify
bokmålsordboka
far
SUBSTANTIV
Norr. faðir; samme opprinnelse som fader
Mann som har barn
Bli far
Far og sønn
Faren til Anne
En streng far
Han var som en far for oss
Faren min er elektriker
Les en historie for oss, far!
Sjuende far i huset
(etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
Sitte som sjuende far i huset og følge med
I flertall: forfar
Landet som fedrene bygde
Særlig om Gud: beskytter
Himmelske Far
Paven er alle katolikkers far
opphavsmann
Lovens far
I tiltale til gutt eller mann
å nei, far, den går ikke!
far
SUBSTANTIV
Norrønt far; beslektet med fare
tråkk, spor
Far etter rev
løp, lei
farang
SUBSTANTIV
Av fare
Liten epidemi; omgangssyke
farao
SUBSTANTIV
Fra egyptisk opprinnelig ‘det store huset’
konge i det gamle Egypt
nynorskordboka
far
SUBSTANTIV
Norr. faðir; sm_o_s fader
Mann som har barn
Han blir snart far
Bli far til ei jente
Far og son
Faren til Per
Far min er sterk
God natt, far!
Han far er ute
Far sjølv i stova
Sjuande far i huset
(etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
Pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
I fleirtal: forfar
Landet som fedrane bygde
Særleg om Gud: vernar
Himmelske Far
Vår Far i himmelen
opphavsmann
Far til lova
I tiltale til gut eller mann
å nei, far, den går ikkje!
far
SUBSTANTIV
Norrønt far; samanheng med fare
Spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
Far etter rev
Følgje faret etter nokon
løp, laup
Elva fann seg nytt far
farang
SUBSTANTIV
Av fare
omgangssjuke, liten omgangssykje
Det er ein farang som går
farao
SUBSTANTIV
Frå egyptisk opphavleg ‘det store huset’
konge i det gamle Egypt