bokmålsordboka
laup
SUBSTANTIV
Norrønt laupr
(avlang, rund) eske med hank på lokket, tine, korg
Kakelaup
Om eldre forhold: et visst mål smør, ca 15 kilogram
lauparsko
SUBSTANTIV
Av i dialekter laupa ‘løpe’
Såleløs sko der underlæret går under foten og er sydd sammen med overlæret oppå foten
nynorskordboka
laup
SUBSTANTIV
Norrønt laupr
Oval eller rund treøskje med hank på loket, som blir halde fast av to stolpar i øskjeveggen; tine
Nistelaup
Sålaup
I eldre tid: visst mål smør, om lag 15 kilogram
laup, løp
SUBSTANTIV
Norrønt hlaup; av løpe
Særleg i idrett: det å laupe; (tevling i) sprang, renn
Vinne to av tre laup
Bryte, fullføre laupet
Daudt laup (sjå daud)
òg i sms som:
Felebogen spratt i laup opp og ned på strengane
òg i sms som:
Det å strøyme eller renne
Tårene, kjenslene fekk fritt laup
Elve- eller bekkefar; bane, farvatn
Elva skifta laup
òg i sms:
Pipe, røyr på skytevåpen
laupar, løpar
SUBSTANTIV
Norrønt hlaupari
Person som driv med, tevlar i løp; springar, rennar
òg om dyr:
Gasellen er ein god laupar
Som etterledd i:
Særleg før i fotball og liknande: angrepsspelar, spiss
Sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
Smal, avlang duk eller matte
Raud løpar
Lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
Rulle ut den raude lauparen for kongen
Som etterledd i:
I overført tyding i somme samansetningar
lauparbikkje
SUBSTANTIV
Bikkje som er lei til å renne ikring