wordify
bokmålsordboka
utløp
SUBSTANTIV
Det å renne vekk; mulighet for å renne vekk
Skaffe det oppdemte vannet utløp
Sted der noe renner vekk, avløp, munning
Ved utløpet av Glomma
Lei ut i åpent farvann
Skuta sank midt i utløpet
Endepunkt i tid
Ved utløpet av fristen
Utfoldelsesmulighet, virkefelt
Få utløp for sin energi i givende arbeid
utløper
SUBSTANTIV
Del som er utgått fra en større helhet, forgrening, videreutvikling
Utløpere fra en bre
Naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen
Bot. krypende stengel som slår rot
Knipe utløpere av jordbærplanter
utløpsgrøft
SUBSTANTIV
utløpe
VERB
Om tid: slutte, nå endepunktet
Fristen utløper på mandag
Mest foreldet: munne ut, løpe ut
nynorskordboka
utløp, utlaup
SUBSTANTIV
Det å renne ut; høve til å renne ut; avløp
La vatnet få utløp
Stad der noko renn ut; avløp; munning, os
Utløpet har tetna til
Utløpet av elva
Lei ut i ope farvatn
Båten sokk midt i utløpet
(høve til) fritt spelerom, utfalding
La sinnet få utløp
Få utløp for energien sin
utløpar, utlaupar
SUBSTANTIV
landstrykar
natteløpar; ubeden gjest i bryllaup eller liknande
I biologi: tynn utvekst frå ein lekam
Planta breier seg med utløparar
grein, vidareutvikling
Skikken er ein utløpar av gammal offerkultus