wordify
bokmålsordboka
grein
SUBSTANTIV
Norrønt grein; av grei
Greie, skikk, fasong
Få grein på noe
Det er ingen grein på det
gren, grein
SUBSTANTIV
Norrønt grein
Del av et tre som vokser ut fra stammen; grov kvist
Treets grener
Sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
På den grønne gren
I en god økonomisk situasjon
Noe som minner om en gren; noe som grener seg ut
Den ene grenen på geviret
En gren av elva
Sidelinje av en slekt; jamfør slektsgren
I vår gren av slekta
Undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
En gren av matematikken
grenrør, greinrør
SUBSTANTIV
Jamfør rør
Rør med én eller flere grener til siden
grene, greine
VERB
nynorskordboka
grein
SUBSTANTIV
Norrønt grein; samanheng med grine
Del av eit tre som veks ut frå stamma; grov kvist
Bjørka har svære greiner
Sage av den greina ein sit på
Sjølv valde at det går gale med ein
På den grøne greina
I ein god økonomisk situasjon
Noko som liknar på ei grein noko som greinar seg ut
Greinene på hornet
Ei grein av elva
Ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt; jamfør slektsgrein
Den greina som bur i grannebygda
Undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Ei grein av kunsten
grein
SUBSTANTIV
Norrønt grein; av grei
skikk, orden, greie
Gjere grein på noko
Det er inga grein på han
Opplysning, kunnskap
Gje grein
Gjere grein for seg
greinrøyr
SUBSTANTIV
Røyr med éi eller fleire greiner til sida
greineløyse
SUBSTANTIV
greinløyse