bokmålsordboka
gren, grein
SUBSTANTIV
Norrønt grein
Del av et tre som vokser ut fra stammen; grov kvist
Treets grener
Sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
På den grønne gren
I en god økonomisk situasjon
Noe som minner om en gren noe som grener seg ut
Den ene grenen på geviret
En gren av elva
Sidelinje av en slekt; jamfør slektsgren
I vår gren av slekta
Undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
En gren av matematikken
gren
SUBSTANTIV
Norrønt gren
Dyrehule; hi
grenadier
SUBSTANTIV
Person fra staten Grenada i Karibia
grend
SUBSTANTIV
Norrønt grend; beslektet med granne
Samling av gårder og hus som ligger nær hverandre i en bygd; del av en bygd; krets
Samling av hus eller hytter som ligger for seg selv
nynorskordboka
gren
SUBSTANTIV
Norrønt gren
Hole (for dyr); hi, bol
grenader
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå fransk grenadier ‘granatkastar’, av grenade ‘granat’
Om eldre forhold: elitesoldat i infanteriet
Frå 1961: verva meinig soldat i Hæren og Luftforsvaret
grenadiar
SUBSTANTIV
Person frå staten Grenada i Karibia
grend
SUBSTANTIV
Norr. grend; smh med granne
Busetnad med hus som ligg nokså nær kvarandre i ei bygd; del av ei bygd; grannelag, krins
Samle folket i grenda
Samling av hus eller hytter som ligg for seg sjølve