hi | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Norrønt híð og híði

Tilholdssted, yngleplass i hule for visse ville pattedyr

Bjørnen kommer ut av hiet i april

Gå i hi

Om visse pattedyr: gå i vinterdvale i en hule

Bjørnen går i hi om høsten

I overført betydning: trekke seg helt tilbake fra selskap med andre

Han går i hi når noe butter imot

Som etterledd i ord som:

bjørnehi, ulvehi, vinterhi

INTERJEKSJON

Lydord

Brukt for å gjengi latter eller fnising

Hi-hi-hi!

hiatus

SUBSTANTIV

Av latin hiare ‘gape’

I språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong

Hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’

I metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal

I ‘slå åkeren’ finner vi hiatus

hibiskus

SUBSTANTIV

Slekt med urter, trær og busker i kattostfamilien; Hibiscus

nynorskordboka

SUBSTANTIV

Norrønt híð og híði

Buplass, yngleplass, soveplass i hole for visse ville pattedyr

Gaupeunganae held seg i hiet dei to første månadene

Gå i hi

Om visse pattedyr: gå i vinterdvale i ei hole

Bjørnen går i hi om hausten

I overført tyding: trekkje seg heilt tilbake frå selskap og omgang med andre

Ho gjekk i hi resten av dagen

Som etterledd i ord som:

bjørnehi, revehi, vinterhi

INTERJEKSJON

Lydord

Brukt for å gje att fnising eller lått

Hi-hi-hi!

hiatus

SUBSTANTIV

Av latin hiare ‘gape’

I språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong

Hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’

I metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord

Vi har hiatus i ‘ta att’

hibiskus

SUBSTANTIV

Slekt med urter, tre og buskar i kattostfamilien; Hibiscus