wordify
bokmålsordboka
granne
SUBSTANTIV
Norrønt granni, g- av germansk ge- ‘sammen’, beslektet med islandsk rann ‘hus’
nabo; land eller folk som er nær
Være gode granner
Sverige, grannen vår i øst
grannebygd
SUBSTANTIV
Tilgrensende bygd, nærmeste bygd
grannegård, grannegard
SUBSTANTIV
Tilgrensende gård, nærmeste gård
nynorskordboka
granne
SUBSTANTIV
Norrønt granni, g- av germansk ge- ‘saman’, samanheng med islandsk rann ‘hus’
nabo; land, folk som er nær
Be grannen om hjelp
Dei er gode grannar
Grannen min på lesesalen
Sverige, grannen vår i aust
granneby
SUBSTANTIV
grannebygd
SUBSTANTIV
Tilgrensande bygd, næraste bygd
grannefolk
SUBSTANTIV
Folk som bur på tilgrensande gard, land eller liknande