wordify
bokmålsordboka
nabo
SUBSTANTIV
Dansk, jamfør norrønt nábúi, egentlig ‘en som bor nær’
Person som bor nær ved, granne
Ha gode naboer
naboland
Sverige er vår nabo i øst
nabob
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra arabisk opphavlig ‘stattholder under stormogulriket’
Europeer som har skaffet seg en formue i India
Rik og praktelskende mann
naboby
SUBSTANTIV
Nærmeste by
nabokommune
SUBSTANTIV
Tilgrensende kommune
nynorskordboka
nabo
SUBSTANTIV
Dansk, jamfør norrønt nábúi ‘ein som bur nær’
granne
Ha gode naboar
Granneland
Sverige er naboen vår i aust
nabob
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå arabisk opphavleg ‘statthaldar i stormogulriket’
Europear som har skaffa seg rikdom i India
Rik og praktglad mann
naboby
SUBSTANTIV
Nærmaste by, by som ligg nær ein annan
nabobygd
SUBSTANTIV