wordify
bokmålsordboka
grine
VERB
Norrønt grína
Vise misnøye; klage, gråte, sutre
Grine og klage
Det er til å grine over
Det er ikke noe å grine for
Gjøre grimaser
Grine mot sola
Grine mot en
Vise seg svært tydelig for en
Fattigdommen grinte mot oss
Grine på nesen
Vise misnøye
Han griner på nesen når han leser regnskapene
Hun grinte på nesen av den sterke dunsten
Gå så det griner
Gå svært godt
Norsk økonomi går så det griner
grinebiter
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘person som spiler munnen opp, viser tenner’
Person som klager for det minste
grinete, grinet
ADJEKTIV
Sur og gretten
Sutrete og grinete unger
nynorskordboka
grine
VERB
Norr. grína
Vise misnøye; klage, gråte, sutre
Dette er ingenting å grine for
Gjere grimasar
Grine mot sola
Vere open el utett; gape
Kjolen grin
Det grin mellom fjølene
Grine mot ein
Syne seg svært tydeleg for ein
Fattigdomen grein mot dei
Grine på nasen
Vise misnøye
Dei grin på nasen av menyen
Kaffien var kald, og han grein på nasen
Gå så det grin
Gå svært godt
Norsk økonomi går så det grin
grinebitar
SUBSTANTIV
Opphavleg ‘person som spilar munnen opp, viser tenner’
Grinete person som klagar over alt
grinete
ADJEKTIV
Som grin mykje; sur og gretten
Ho verka tverr og grinete
grinen
ADJEKTIV
grinete