wordify
bokmålsordboka
gape
VERB
Norr. gapa
åpne munnen; ha munnen vidåpen
Gap opp!
Gape kjeven av ledd
Barnet gaper høyt når det får grøt
Gape over
Ta inn i munnen
Gape over skjeen
Prøve å overkomme
Gape over for mye
Stirre dumt eller forundret (med åpen munn); måpe
Han ble sittende og gape
Rope, skråle
Gå rundt og gape og kjefte
Fylliker som gapte og sang
Være vidåpen; sprike
Hullet gapte imot henne
Brukt som adj
Et gapende sår
Et gapende hull i taket
Etterlate seg en gapende tomhet
gaperi
SUBSTANTIV
Flåsete snakk eller oppførsel; narrestrek
gapestokk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: strafferedskap der en lovbryter ble utstilt offentlig til spott og spe
I overført betydning: situasjon eller fenomen som gjør noen til gjenstand for hån og forakt
Havne i gapestokken
Sette noen i gapestokken
Bli offer for den digitale gapestokken
Sosiale medier brukes som offentlig gapestokk
gapestrek
SUBSTANTIV
narrestrek; skøyerstrek
nynorskordboka
gape
VERB
Norrønt gapa
Opne munnen; ha munnen vidopen
Gap opp!
Krokodilla gapte høgt
Gape over
Ta inn i munnen
Gape over brødskiva
Prøve å rå med
Gape over for mykje
Glo dumt eller forundra (med open munn); kope
Ho vart berre ståande og gape
Rope, skråle; skravle; skjemte
Ho gapa og lo
Stå open; glipe mykje
Såret gapte
Brukt som adjektiv
Eit gapande sår
Eit gapande hol i skroget
Late etter seg eit gapande tomrom
gapeferd, gapferd
SUBSTANTIV
Narrevoren el uvørden framferd
gapeferde, gapferde
SUBSTANTIV
gapeferd
gapelur, gaplur
SUBSTANTIV
Flåkjefta person