wordify
bokmålsordboka
orden
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin ordo
rekkefølge, plassering
Slagorden
I tur og orden
Navnene står i alfabetisk orden
Regelbundet tilstand, system
Etter naturens orden dør de gamle før de unge
Ha god orden i sakene sine
Lovlydighet
Det var helt i (sin) orden at vi fikk være til stede
For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at…
Ordnet seg
Saken gikk i orden
I stand igjen
Nå er bilen i orden igjen
Samfunnsorden
Opprettholde ro og orden
I biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse
En orden omfatter vanligvis flere familier
Sammenslutning som følger bestemte regler
Munkeorden, ridderorden
Utmerkelsestegn, dekorasjon
St. Olavs orden
ordensband, ordensbånd
SUBSTANTIV
Bånd til å bære orden i
ordensbror
SUBSTANTIV
Mannlig medlem av en orden
nynorskordboka
orden
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin
plassering, rekkefylgje
Slagorden
Namna står i alfabetisk orden
I tur og orden
Regelbunden tilstand; system
Ha god orden i sakene sine
Bilen er i orden (i stand)
Saka gjekk i orden (saka er ordna)
Det er i orden at du kjem på sundag
lovlydnad
Syte for ro og orden
I biologi: systematisk gruppe av organismar; underordna klasse og overordna familie
Ein orden femner i regelen om fleire familiar
I matematikk: omgrep til klassifisering
Ei kurve har same orden som grada til likninga hennar
Samskipnad som følgjer faste reglar
Munkeorden
Ein geistleg orden
heidersteikn, dekorasjon
St. Olavs orden
Oppstilling og rørsle i rad og rekkje der alle har fast plass
Drill og marsj er former for slutta orden
ordensband
SUBSTANTIV
band til å bere ein orden i
ordensbror
SUBSTANTIV
Mannleg medlem av ein orden
ordensfolk
SUBSTANTIV
Fleirtal: folk, huslyd som held god orden
Dei er ordensfolk der i garden