wordify
bokmålsordboka
klasse
SUBSTANTIV
Fra latin ‘avdeling’
Gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
Klasser av biler og lastebiler
I biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke og og orden
Mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser
Pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
Samfunnsgruppe
De herskende klasser
Som etterledd i:
arbeiderklasse, samfunnsklasse
(elevgruppe på samme) undervisningstrinn
Læreren kom inn i klassen (klasserommet)
En vanskelig klasse
Gå i fjerde klasse
Gruppe som noe(n) plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
Være ridder av første klasse
Reise på første klasse
Det var virkelig klasse over det hoppet
En skuespiller av første klasse
Sette en i klasse med
Stå i en klasse for seg
Bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
Vinne klassen for 14-åringer
Som etterledd i:
dameklasse, eliteklasse, juniorklasse, tungvektklasse, tungvektsklasse, turistklasse
I grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon
Gjennomgå klasse
Om skip: bli kontrollert, inspisert
Som etterledd i:
bøyningsklasse, bøyingsklasse, ordklasse
klasse
VERB
Beslektet med klase; jamfør klesse
Være klissen, henge ved
Kline til, søle
Klasse med, i, på maten
klasse
VERB
Kontrollere for klassifisering
klasseforræder
SUBSTANTIV
Person som opptrer usolidarisk overfor sine klassefeller
nynorskordboka
klasse
SUBSTANTIV
Latin classis ‘mannskapsstyrke’
Forkorta kl.
Gruppe av individ, organismar, ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
Av første klasse
Setje, stille i klasse med
Mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
(gruppe av elevar på same) undervisningssteg
Gå i første klasse
Ei vanskeleg klasse
Gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis (og status)
stand
Sosial gruppe
klasse
VERB
Kontrollere for klassifisering
klasse
VERB
Samanheng med klase; jamfør klesse
Hange ved
Kline til, sulke
klasseavis
SUBSTANTIV
Av klasse