wordify
bokmålsordboka
stand
SUBSTANTIV
Engelsk; samme opprinnelse som stand
Utstillings- og informasjonsplass
Firmaet hadde egen stand på utstillingen
Foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell
stand
SUBSTANTIV
Av foreldet stande ‘stå’
Det å stå (i bestemt stilling)
Hunden fikk stand (på ryper)
I sammensetninger:
Barometerstand, oljestand, vannstand
Også i sammensetninger som:
Anstand, avstand, motstand, påstand
Holde stand
Stå fast, greie påkjenningen
forfatning, tilstand
Bilen er i kjørbar stand
Være i god, dårlig stand
Være ute av stand til (ikke makte)
livsvilkår, stilling
Leve i ugift stand
I sammensetninger:
Ektestand, ungkarsstand
Sosial rang
I hans stand og stilling
Gifte seg under sin stand
Være i stand til
Makte, greie
Stelle i stand
Lage til
Sette, gjøre i stand
Reparere, få i orden
stand
SUBSTANTIV
Tysk; samme opprinnelse som stand
Særlig i sammensetninger: samfunnsgruppe, yrkesgruppe
Bondestand, legestand, prestestand, sjømannsstand
Om eldre forhold:
Geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn
standardpakning
SUBSTANTIV
Standardisert pakning
nynorskordboka
stand
SUBSTANTIV
Frå tysk; same opphav som stand
samfunnsgruppe, yrkesgruppe
òg i samansetningar som:
bondestand, lækjarstand, legestand, prestestand, sjømannsstand
Kvar av samfunnsgruppene i eldre tid
Presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet
stand
SUBSTANTIV
Frå engelsk; same opphav som stand
Utstillings- og informasjonsplass; salsdisk; bukk, stativ
Ha eigen stand på utstillinga
Stå på stand og dele ut flogskrift
stand
SUBSTANTIV
Av stå
Det å stå (i ei viss stode)
Elgen fekk stand (elgen stogga for hunden)
Halde stand
Stå fast, greie påkjenninga
òg i sms som:
barometerstand, fruktstand, fråstand, motstand, påstand, vass-stand, vasstand
orden, skipnad; tilstand
Bilen er i køyrande stand
Vere i dårleg, god stand
Vere ute av stand til (ikkje makte)
Setje, gjere i stand
Få i orden, reparere
Stelle i stand
Lage til
Vere i stand til
Greie, makte
livsvilkår, stilling
Leve i ugift stand
Sosial rang
I hennar stand og stilling
Gifte seg under sin stand
òg i sms som:
frøkenstand, ungkarsstand
standard
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’
(kvalitets)grad, nivå
Levestandard
Eit arbeid med høg fagleg standard
Sosial standard
kvalitet
Huset har (ein) høg standard
Eple av standard I
mønster, målestokk
Normalmål(I), norm
Ha ein viss standard å gå ut frå
Kubikkmål for trelast
1 standard = 4,672 m3
standardutstyr
Bilbelte er standard i alle personbilar