wordify
bokmålsordboka
stilling
SUBSTANTIV
Av stille
Måte som kroppen er anbrakt på
Liggende, sittende stilling
Skifte stilling
Ligge i en forvridd stilling
Arbeidsstilling, skytestilling
plass, posisjon
Himmellegemers stilling
Område der militære styrker har satt seg fast
Angrepsstilling, forsvarsstilling
Gå i stilling
Trekke seg tilbake til nye stillinger
Holde stillingen
Også: greie seg, holde stand
tilstand, situasjon, posisjon
Være i en økonomisk vanskelig stilling
Ved pause var stillingen 2–1
Kvinnens stilling i samfunnet
Henlegge en sak etter bevisets stilling
Ta stilling til
Ta begrunnet standpunkt (noe)
jobb, post, verv
Søke en ledig stilling
Ha en god, ansvarsfull stilling
stillingsenergi
SUBSTANTIV
Energi som er til stede på grunn av krefter mellom legemer eller spenninger i legemer, potensiell energi
stillingskrig
SUBSTANTIV
Krig som begge parter fører fra faste stillinger
I overført betydning:
Stillingskrig mellom regjeringspartiene og opposisjonen
stillingsstopp
SUBSTANTIV
nynorskordboka
stilling
SUBSTANTIV
Det å stille; stelling
Måte som kropp eller lemer står eller ligg på; stode
Arbeidsstilling
Grunnstilling
Liggjande, sitjande stilling
Skifte stilling
leie, lægje, plass; posisjon
Område der militære styrkar har sett seg fast; støe
Forsvarsstilling
Rykkje fram til nye stillingar
Halde stillinga
òg: greie seg, halde stand
stode, tilstand; situasjon
Problemstilling
Vere i ei økonomisk vanskeleg stilling
Ved pause var stillinga 2–1
Ta stilling til
Oppnå eit grunngjeve standpunkt til (noko)
embete; arbeid, jobb, post, teneste; ombod, verv
Attåtstilling
Lektorstilling
Søkje ei ledig stilling
Ha ei god, ansvarsfull stilling
Det å stille
stillingsenergi
SUBSTANTIV
Energi som er til stades på grunn av krefter mellom lekamar eller spenningar i lekamar; potensiell energi
stillingskrig
SUBSTANTIV
Krig som begge partane fører frå faste stillingar
Første verdskrigen vart ein stillingskrig
I overført tyding:
Ein stillingskrig mellom regjeringa og opposisjonen
stillingsstogg, stillingsstopp
SUBSTANTIV