bokmålsordboka
stille
SUBSTANTIV
Av stille
Stille vær, vindstille
I storm og stille
Ligge og drive i stilla
stille
SUBSTANTIV
Jamfør stille (2)
I norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Felestille
Slåtten går på et spesielt stille
stille
VERB
Norrønt stilla
Stille sulten
Stille de verste smertene
Stille blod(et)
Jesus stilte stormen
Liste (seg), stiltre (seg)
Stille seg fram, inn på
Stille på en reinsbukk
stille
VERB
Norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå
Stille opp en stige
Stille noe fra seg på bordet
Stille saken på hodet
Stille noe til disposisjon
Stille ut varene sine
Stille opp en kalkyle
Jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne (ingenting jeg skulle ha sagt)
Stille seg i spissen for noe
Stille seg i veien for en
Stille opp troppene
Stille seg laglig til for hogg
Stille (seg) som kandidat ved et valg
Stille en overfor et valg
Stille en fritt
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Være godt, dårlig (økonomisk) stilt
Sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Stille klokka
Stille forgasseren
Stemme instrument
Stille fela
Arte seg, ligge an
Da stiller saken seg annerledes
Innta det eller det standpunkt
Stille seg imøtekommende, uvillig
Stille seg skeptisk til noe
Skaffe til veie
Stille mannskap, utstyr
Stille sikkerhet, garanti
Sette opp
Stille en diagnose
Sette fram
Stille et spørsmål
Stille betingelser
Stille en noe i utsikt
Møte, innfinne seg
Stille til start
nynorskordboka
stille
SUBSTANTIV
Reiskap til å stille noko med
Stillet på ei fele
I overført tyding: visst huglag
I dag er ho på rette stillet
Kome på stille
stille
SUBSTANTIV
Av still
Stilt vêr; vindstille
I storm og stille
Båten låg og dreiv i stilla
Det at det ikkje er bråk; ro, togn
Nyte stilla om kvelden
Bryte stilla
stille
VERB
Norrønt stilla; av still
Stille blod
Stille svolten
Stille krøtera (gje krøtera mat)
Stille smertene
Refleksivt:
Stormen spaknar
Stormen stillest
Gå varsamt, liste (seg)
Stille seg fram, innpå
Stille seg over golvet
Stille seg innpå nokon
Setje på eit visst punkt; justere, regulere
Stille klokka
Stille forgassaren
Stemme eit instrument
Stille fela
stille
VERB
Frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille
Leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte); stelle
Stille noko frå seg på bordet
Stille saka på hovudet
Stille noko til rådvelde
Stille ein fritt
Stille opp troppane
Stille opp eit reknestykke
Eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne (eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne)
Stille ut varene sine
Gå inn på eller ta ein viss plass; stelle
Stille (seg) som kandidat
Stille seg i brodden for noko
Stille seg i vegen for noko
Stille seg opp ved muren
Stille seg lagleg til for hogg
Stille seg tvilande til noko
Stille ein fritt
Stille til start, til val
Leggje fram; (forme ut og) setje opp; stelle
Stille mannskap, garanti, utstyr
Stille ein diagnose
Stille liste
Setje fram
Stille eit spørsmål
Stille krav
Arte seg
Da stiller saka seg annleis
I perfektum partisipp:
Vere godt, dårleg stilt økonomisk