wordify
bokmålsordboka
stanse
SUBSTANTIV
Fra tysk
Verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av plateformede emner, særlig av metallplater, stansemaskin
stanse
VERB
Av foreldet stande med betydning ‘stå stille’
Slutte å bevege seg, stoppe, stane
Klokka stanset
Bussen stanset ved holdeplassen
Stanse opp
opphøre, slutte
Driften stanset nærmest av seg selv
Få til å stoppe
Stanse en på gata
Stanse en maskin
Ikke la seg stanse
Bringe til opphør
Banken stanset alle utbetalinger
stanse
VERB
Fra tysk
Bruke stanse
Stanse ut noe
stansemaskin
SUBSTANTIV
nynorskordboka
stanse
SUBSTANTIV
Frå tysk
verktøy til å forme eller presse ut ting av plateforma emne, særleg av metallplater; stansemaskin
stanse
VERB
Mellomnorsk stanza; av stå
stogge
Klokka stansa
Stanse opp
Bussen stansa på haldeplassen
Få til å stogge
Stanse ein maskin
Stanse nokon på gata
Ikkje la seg stanse
Gjere slutt på
Banken stansar alle utbetalingar
stanse
VERB
Frå tysk
Bruke stanse
Stanse ut noko
stansemaskin
SUBSTANTIV
Stanse