wordify
bokmålsordboka
opphøre
VERB
Etter tysk egentlig ‘stanse og løfte hodet for å høre’
stanse, slutte
La alle stridigheter opphøre
nynorskordboka
opphøyr
SUBSTANTIV
Frå tysk, lågtysk; eigenleg om stogg i ei verksemd fordi ein høyrer etter noko
avbrot, avbrott, stans, stogg
Opphøyr i produksjonen