wordify
bokmålsordboka
still
SUBSTANTIV
Engelsk
stillbilde
Positivt lysbilde, diapositiv
still
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som stille
stille
Ligge, sitte still
Det var helt stilt ute
Fare stilt
stillas
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk; av stellen ‘stille’
Oppbygning av tre eller stålrør, særlig brukt under bygge- og reparasjonsarbeider; oppbygd tilløp i hoppbakke
stilleben
SUBSTANTIV
Fra tysk egentlig ‘stille liv’
Maleri av livløse ting, for eksempel blomster, frukt, matvarer, glass
nynorskordboka
still
SUBSTANTIV
Engelsk
stillbilete
Positivt lysbilete; diapositiv
still
ADJEKTIV
Samanheng med stall; same opphav som stille
Som er i ro; kvilande, roleg
Sitje stiv og still
Fjorden låg stavande still (blikstill)
No står det heilt stilt for meg (no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det)
I superlativ:
Den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
Stillaste vatnet har djupaste grunnen
Utan bråk, larm, uro; lydlaus
Elva rann still el. stilt
Ein still og fredeleg stad
Gå stilt i trappa
Det var heilt stilt i huset
blyg
Han er så still og smålåten
tagal
Ho er så still og alvorleg
Slutte å snakke
Teie still el. stilt
Still bøn
Still mobilisering
Mobilisering utan offentleg kunngjering
Den stille veka
Veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
I det stille
I løynd
Gå stilt i dørene
Fare varsamt fram
stillar
SUBSTANTIV
Av stille og stille
Person som stiller ut; stellar
Utstillar
Reiskap til å stille med
stillas
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk av stellen ‘stille’
Rammeverk av tre eller stålrøyr til å stå på i byggjearbeid og liknande
Oppbygd tilløp i ein hoppbakke