wordify
bokmålsordboka
stall
SUBSTANTIV
Norrønt stallr, egentlig ‘sted der noe står’
Rom eller bygning for hester
Ha tre hester på stallen
Fjøs og stall
Skur eller hus for vogner, sykler og lignende
Lokomotivstall, trikkestall, sykkelstall
Samling av traver- eller veddeløpshester som en person eller et selskap eier
Ny seier til stall NN
Idrettsfolk som hører til samme klubb, trenes av samme trener, underholdningsartister under samme leder eller lignende
Laget har mange gode spillere i stallen
Stall NN (NNs gruppe)
stallar, stallare
SUBSTANTIV
Norrønt stallari, gjennom gammelengelsk, fra latin av stabulum ‘stall’
Om eldre forhold: høy embetsmann ved de nordiske kongers hird, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen (i Norge fram til 1299)
stallbror
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, etter latin
Spøkefullt eller om eldre forhold: kamerat, felle
nynorskordboka
stall
SUBSTANTIV
Norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’
Hus eller rom for hest(ar)
Ha fleire hestar på stallen
Fjøs og stall
Hus eller skur for vogner, syklar og liknande
Lokomotivstall
Sykkelstall
Trikkestall
Samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
Ny siger til stall NN
Idrettsfolk frå same laget med same trenaren
Laget har mange unge spelarer i stallen
Underhaldningsartistar under same leiaren
Den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Gruppe, utval av personar som står til rådvelde
Stall NN
stallar, stallare
SUBSTANTIV
Norrønt stallari, gjennom gammalengelsk, frå latin av stabulum ‘stall’
I norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
I Noreg vart ingen stallar tilsett etter 1299
stallbror
SUBSTANTIV
Frå lågtysk etter, latin
felage, kamerat