wordify
bokmålsordboka
kamerat
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk og italiensk, fra latin camera ‘personer som deler rom’; jamfør kammer
Person en har et vennskapelig forhold til; venn, kompis
Være gode kamerater
Ta det rolig, kamerat!
Person en gjør noe sammen med eller har noe felles med
Som etterledd i ord som:
arbeidskamerat, klassekamerat, lagkamerat
Brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifeller
Kamerat Lenin
La oss stå sammen, kamerater!
kameratbåt
SUBSTANTIV
Båt som holder følge med en annen båt eller et annet båtlag
kameratekteskap
SUBSTANTIV
Etter engelsk companionate marriage
Papirløst ekteskap
kameratskap
SUBSTANTIV
Jamfør -skap
Det å være kamerater; vennskap
Det var et godt kameratskap i klassen
nynorskordboka
kamerat
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk og italiensk, frå latin camara ‘personar som deler rom’; jamfør kammer
Person ein har eit venskapeleg forhold til; ven, venn
Vere ein god kamerat
Vere kamerat med nokon
Ta det kuli, kamerat!
Person som ein gjer nok saman med eller har noko sams med
Som etterledd i ord som:
arbeidskamerat, klassekamerat, lagkamerat
Brukt som tiltaleord mellom kommunistiske og sosialistiske partifellar
Kamerat Lenin
kameratbåt
SUBSTANTIV
Båt som held følgje med ein annan båt eller eit anna båtlag
kameratekteskap
SUBSTANTIV
Etter engelsk companionate marriage
Papirlaust ekteskap
kameratfylgje, kameratfølge, kameratfølgje
SUBSTANTIV