wordify
bokmålsordboka
kammer
SUBSTANTIV
Av lat. camera ‘lite værelse’; av gr. kamara ‘hvelvet rom’; samme opprinnelse som kamera
Lite rom
Som etterledd i ord som:
gravkammer, spiskammer, spiskammers
Bygning for visse offentlige institusjoner
Som etterledd i ord som:
politikammer
Del av nasjonalforsamling i visse land
Som etterledd i ord som:
deputertkammer
Rom for ammunisjon i skytevåpen
Legge en patron klar i kammeret
Del av organ i kroppen, særlig hjertet
kammerduk
SUBSTANTIV
Trolig opprinnelig av lavtysk kamerijkdoek ‘duk fra Cambrai’
Tett, fint lerret av lin eller bomull; cambric
kammerherre
SUBSTANTIV
Fra tysk
Om eldre eller utenlandske forhold: hoffmann med høy rang
kammermusiker
SUBSTANTIV
Musiker som spiller kammermusikk
nynorskordboka
kammer
SUBSTANTIV
Av latin camera ‘lite rom’, av gresk kamara ‘kvelva rom’; same opphav som kamera
Lite rom
Som etterledd i ord som:
gravkammer, krutkammer
Bygning for visse offentlege institusjonar
Som etterledd i ord som:
politikammer
Del av nasjonalforsamling i visse land
Som etterledd i ord som:
deputertkammer
Rom for ammunisjon på skytevåpen
Ha to patronar att i kammeret
Del av organ i kroppen, særleg hjartet
kammerduk
SUBSTANTIV
Truleg opphavleg av lågtysk kamerijksdoek ‘duk frå Cambrai’
Tett, fint lerret av lin eller bomull; cambric
kammerduo
SUBSTANTIV
duo som spelar kammermusikk
kammerherre
SUBSTANTIV
Frå tysk
Om eldre eller utanlandske forhold: hoffmann med høg rang