wordify
bokmålsordboka
kamera
SUBSTANTIV
Av latin camara, fra gresk ‘(rom med) kvelving’; samme opprinnelse som kammer
Apparat til å ta bilder eller filme med
Digitalt kamera
Kameraet i smarttelefonen
Stå bak kamera
Naturopplevelsene foreviges med kamera
kameraderi
SUBSTANTIV
Fra fransk; jamfør kamerat
Utilbørlig hjelp eller favorisering på grunn av kjennskap eller vennskap; jamfør klikkevesen
kamerajakt
SUBSTANTIV
Det å lete etter motiv en vil fotografere
kameraklubb
SUBSTANTIV
Klubb for (amatør)fotografer; fotoklubb
nynorskordboka
kamera
SUBSTANTIV
Av latin camara, frå gresk ‘(rom med) kvelving’; same opphav som kammer
Apparat til å ta bilete eller filme med
Eit digitalt kamera
Kameraet i smarttelefonen
Folk står klare med kamera
kameraderi
SUBSTANTIV
Frå fransk; jamfør kamerat
Urettvis hjelp eller favorisering berre på grunn av kjennskap eller venskap; jamfør klikkevesen
kamerajakt
SUBSTANTIV
Det å leite etter motiv ein vil fotografere
kameraklubb
SUBSTANTIV
Klubb for (amatør)fotografar; fotoklubb