wordify
bokmålsordboka
-skap
SUBSTANTIV
Norrønt -skapr ‘beskaffenhet’
Brukt til å danne substantiv
Av substantiv:
Borgerskap, kameratskap, presteskap, mannskap, medlemskap, sjømannskap, endskap, kompaniskap
Av adjektiv:
Dovenskap, ekteskap, svangerskap, troskap
Av verb:
Kjennskap, regnskap, vitenskap
nynorskordboka
-skap
SUBSTANTIV
Norrønt -skapr, samanheng med I skap, innverknad frå lågtysk -schap, tysk -schaft
Brukt til å lage substantiv av
Substantiv; til dømes i fiendskap, kameratskap, medlemskap, reiskap, slektskap og vennskap
Adjektiv; til dømes byrgskap, djervskap, klokskap, likskap og veikskap
Verb; til dømes i kjennskap, rekneskap og vitskap
-skap
SUBSTANTIV
Same opphav som -skap
Brukt til å lage substantiv av substantiv; til dømes i borgarskap og brorskap
-skap
SUBSTANTIV
Same opphav som -skap
Brukt til å lage substantiv av substantiv; til dømes i formannskap, mannskap og selskap