wordify
bokmålsordboka
redskap
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘det en har rede’, jamfør norrønt reiðskapr
Verktøy, utstyr (til et spesielt arbeid)
Fiskeredskap, landbruksredskap
En som lar seg bruke av noen
Være et redskap i makthavernes hender
redskapsbod, redskapsbu
SUBSTANTIV
bod til å ha redskaper i
redskapskasse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
reiskap
SUBSTANTIV
Frå lågtysk samanheng med III reie, jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’
Ting, hjelperåd til å gjere eit mekanisk arbeid med; instrument; organ; verktøy; i fleirtal: utstyr
Ha god reiskap
Bruke ein spiss reiskap
òg i sms som:
fiskereiskap, gripereiskap, jordbruksreiskap
I overført tyding: person som lèt seg bruke
Vere ein (lydig) reiskap for noko(n)
reiskapsbu
SUBSTANTIV
Bu til å lagre reiskapar i
reiskapskultur
SUBSTANTIV
Særleg i arkeologi: (førhistorisk) kultur slik han syner seg i etterlatne reiskapar og reiskapsbruk