wordify
bokmålsordboka
organ
SUBSTANTIV
Fra gresk opphavlig ‘redskap’
Del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
Lungene er organer for åndedrettet
Kjønnsorgan, sanseorgan
I overført betydning: (samfunns)institusjon med faste oppgaver
Forslaget er til behandling i partiets organer
stemme, røst
Han har et kraftig organ
Skrift, blad som har til formål å fremme visse synspunkter; talerør
Avisen er organ for opposisjonen
organdi
SUBSTANTIV
Fransk; kanskje beslektet med organsin
Stivt, gjennomsiktig tøy av bomull, rayon, silke eller lignende
organell
SUBSTANTIV
Av organ
Spesialisert del av encellet dyr eller plante
organiker
SUBSTANTIV
Av organisk
Kjemiker som arbeider med organisk kjemi
nynorskordboka
organ
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk organon opphavleg ‘reiskap’
Avgrensa del av plante, dyr eller menneske som er tilpassa visse funksjonar
Kjønnsorgan
Sanseorgan
Hjarte og lunger er indre organ
I overført tyding: (samfunns)institusjon med faste oppgåver
Ta saka opp i dei ulike organa i partiet
Blad, skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar; talerøyr
Avisa er organ for opposisjonen
røyst, stemme
Han har eit kraftig organ
organdi
SUBSTANTIV
Fransk; kanskje samanheng med organsin
Stivt, gjennomsynleg ty av bomull, rayon, silke eller liknande
organell
SUBSTANTIV
Nylatin; av organ
I biologi: lita eining i ei celle som har fast fysiologisk funksjon
Både cellekjerner og mitokondrium er organellar
organikar
SUBSTANTIV
Av organisk
Kjemikar som arbeider med organisk kjemi