wordify
bokmålsordboka
røst
SUBSTANTIV
Norrønt raust, beslektet med norrønt rausa ‘snakke’
stemme, mæle
En vakker, dyp røst
Følge samvittighetens røst
Det hevet seg advarende røster mot planen
røst
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, eller nederlandsk
Utbygning på siden på seilskip til å feste vanter og barduner på
røst
SUBSTANTIV
Norrønt raust
Sperreverk i tak, takreisning
øvre del av gavlvegg
Et hus med spisst røst
røste
VERB
Sette røst på
Røste et hus
nynorskordboka
røst
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
utbygg på sida av seglskip til feste for vant og bardunar
roste, røste
VERB
Av lågtysk roste ‘omnsrist’
Gløde malm med lufttilgang for å reinske han for ymse stoff
Brenne (kaffi)