wordify
bokmålsordboka
røyse
VERB
Legge i røys
Røyse ned
Legge stein over (for eksempel en reinsdyrskrott)
nynorskordboka
røyst
SUBSTANTIV
Norrønt raust, samanheng med rausa ‘snakke’
mæle, mål, taleorgan, songrøyst; stemme
Ei djup røyst
stemme
Ein song for fire røyster
Valrøyst, votum; stemme
Framlegget vart vedteke mot ti røyster
røystband, røysteband
SUBSTANTIV
Av røyst
Kvar av to bandforma hinner i strupehovudet som kan lage tale- og songlyd når dei vibrerer; stemmeband
røystbruk, røystebruk
SUBSTANTIV
Av bruk
stemmebruk
Lære rett røystbruk