wordify
bokmålsordboka
bruk
SUBSTANTIV
Lavtysk; av bruke
Det å bruke eller bli brukt
Sofaen var slitt av bruk
Gjøre bruk av
Ta i bruk
Alt til sitt bruk
Om medisin:
Bare til utvortes bruk
Ha bruk for
Behøve, ha behov for
Få bruk for
Få behov for
Gå av bruk
Slutte å bli brukt
forbruk
Bruken av elektrisitet og olje
òg i sms som:
pengebruk
sedvane, skikk
Skikk og bruk
Gå til ordforklaring for "bruk"
bruk
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som bruk
virksomhet; drift
Jordbruk, skogbruk
Selvstendig drevet gard; særskilt skyldsatt del av hovedbøle
En storgard med ni bruk
(større) industribedrift
Møllebruk, sagbruk
Redskap til fiske eller fangst
Garnbruk, notbruk
Gå til ordforklaring for "bruk"
brukar, brokar
SUBSTANTIV
Av kar
Oppbygning som overdelen av en bru hviler på
Gå til ordforklaring for "brukar"
bruksanvisning
SUBSTANTIV
Av bruk
(trykt) anvisning på hvordan noe skal brukes
Følg bruksanvisningen nøye
Gå til ordforklaring for "bruksanvisning"
nynorskordboka
bruk
SUBSTANTIV
Same opphav som bruk
verksemd; drift
Jordbruk
Sjølvstendig driven gard; særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
Hovudbruk
Småbruk
Ein storgard med ni bruk
(større) industriverksemd
Møllebruk
Sagbruk
Reiskap til fiske eller fangst
Garnbruk
Linebruk
Notbruk
Nattstått bruk
bruk
SUBSTANTIV
Lågtysk; av bruke
Det å bruke eller bli brukt
Spaden var sliten av bruken
Gjere bruk av
Få eller ha bruk for (få eller ha høve til å nytte; trenge)
Ta i bruk
Alt til sitt bruk
Om medisin
Til utvortes bruk
Gå av bruk
Ikkje vere vanleg å bruke lenger
Forbruk, fortæring
Verksemda har stor bruk av råstoff
òg i sms som:
pengebruk
sedvane; skikk
Skikk og bruk
brukar
SUBSTANTIV
Person som bruker eller nyttar noko (han eller ho eig eller leiger)
Brukarane må betale ei avgift
Den siste brukaren på garden
forbrukar, konsument
brukar
SUBSTANTIV
Av bru og kar
Oppbygning som overdelen av ei bru kviler på; brukjer