wordify
bokmålsordboka
kar
SUBSTANTIV
Norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer
Beholder, kjørel
Hun fylte karet med vann
Brodne kar
Mennesker med moralske svakheter
Det fins brodne kar i alle bransjer
Som etterledd i ord som:
badekar, kokekar, saltkar
Fundament til bru
På karet var det lagt en gangbru
Som etterledd i ord som:
brukar, brokar
Rør, åre i kroppen eller i planter
Han hadde sprengte kar i ansiktet
Plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine
kar
SUBSTANTIV
Norr. karl; jamfør kall
Mann eller eldre unggut; fyr; mannfolk
En røslig kar
En liten kar
Han er en grei kar
Karer og kvinnfolk
Som etterledd i ord som:
arbeidskar, ungkar
Rik, velstående mann; kakse
Som etterledd i ord som:
storkar
Handlekraftig, sterk og dyktig mann
Det var noe til kar
Det er jammen litt av en kar hun har fått
Det koster å være kar
Det er dyrt å flotte seg
Full kar
Godt skikket mann
Han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
Være kar for/om/til
Være i stand til
Greie, makte
Han kjempet det han var kar for
Han tok i alt han var kar om
Han ropte det han var kar til
cargo, kargo
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra spansk, av latin carrus ‘kjerre, vogn’
skipslast
karabin
SUBSTANTIV
Av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’
Kort, lett gevær, tidligere brukt av kavalerist
Han tok karabinen og skjøt
karabinkrok
Klatresele, tau og karabiner må benyttes
nynorskordboka
kar
SUBSTANTIV
Norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer
Behaldar, kjerald
Karet fyltest langsamt med vatn
Brotne kar
Personar utan moral
Brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Som etterledd i ord som:
badekar, kokekar, saltkar
Fundament til bru
På karet var det lagt ei gangbru
Som etterledd i ord som:
brukar
Røyr, åre i kroppen eller i planter
Sprukne kar i kornblada
kar
SUBSTANTIV
Norr. karl; jf kall
Mann el eldre unggut; fyr; mannfolk
Ein vaksen kar
Ein liten kar
Spørje ein eldre kar
Karar og kvinnfolk
Som etterledd i ord som:
arbeidskar, ungkar
Rik, velståande mann; kakse
Som etterledd i ord som:
storkar
Handlekraftig, sterk og dyktig mann
Dei syntest han var litt av ein kar
Det kostar å vere kar
Det er dyrt å flotte seg
Full kar
fullfør mann
Vere med for full kar
Han var frisk igjen og full kar
Vere kar for/om/til
Vere i stand til
Greie, makte
Han prøvde det han var kar for
Dei padla alt dei var kar om
Han viste at han var kar til å stå i mot
cargo, kargo
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå spansk, av latin carrus ‘kjerre, vogn’
skipslast
kararbeid, karaarbeid
SUBSTANTIV
Av kar
Særleg før: tungarbeid